Epost annejorunn@korshagan.no Tlf. 90790715
HISTORISK BELIGGENHET
Korshagan har adresse Granavollen 41-43, 2750 Gran
på Hadeland.
Gården ligger ved krysset der Pilegrimsleden/Kongevegen krysser Jorstadlinna. Det er ikke langt fra riksvei 4, ca. 6 mil nord for Oslo mot Gjøvik.
Vi holder til i et historisk område, i et utvalgt nasjonalt verdifullt kulturlandskap ved Søsterkirkene, Steinhuset, Granavolden Hotel & Gjæstgiveri, Glasslåven Kunstsenter, Sanner Hotell, Hotell Hadeland, Helgaker gårdshotell, Helgum gårdsbutikk, Pilegrimssenter Granavollen, Presteenkesetet Sjo , Gran Prestegårdshage og Telthuset.
I Tingelstad rett i nærheten ligger Hadeland Folkemuseum, Grinakervev og Sysselgården.
Enda 5 minutter unna, i Røykenvik ved Randsfjorden, finner du Hemlaga på Næs, Operafest Røykenvik, Sommerrestauranten DS Oscar, Lokstallen.
I nærheten er også Lygna og Åstjern. Jevnaker er heller ikke langt unna, med Hadeland Glassverk, Kistefos og The twist og Randsfjord Badepark. Det er også mange topper og turdestinasjoner i vårt bølgende landskap med åser og daler, se DNT Hadeland.
Sett av en dag eller flere på Hadeland, her er det mye å oppleve!
HULVEGER
Her ved Korshagan, på motsatt side av innkjørselen, kan man se flere generasjoner veger og disse sporene forteller oss om ferdsel langt tilbake i tid. Fire parallelle hulvegspor viser tidligere tiders rideveg. Hulveger sees best i hellende terreng. Når ridevegen ble for dyp og uframkommelig ett sted, red man på siden av sporet og det ble dannet et parallelt vegspor. Ridevegene var således ikke opparbeidete veger, men viser seg som slitasjespor i terrenget. Dette var hovedvegene frem til midten av 1700-tallet. Fra da av ble det opparbeidet kjøreveger og vegen ble liggende i en fast trasé.
Allerede i Landskapslovene fra 800-tallet gjaldt lover om veghold, og i Magnus Lagabøtes landslov av 1274 står det at «Landvei og sætervei og alle fæveier skal være således som de har vært fra gammel tid.» Vegen skulle være 8 alen bred (tilsvarer 4-5 meter). Bredden ble kontrollert ved baugreid hvor en rir med et spydskaft på tvers over sadelen. På begge ender av spydet hang det vidjehanker, og all vegetasjon som hankene berørte skulle fjernes, se bildet.
Om du følger hulvegsporene øverst i feltet ender et av dem i et jorde med retning Steinhuset og den gamle prestegården (Gran gård). Det passer godt at de fører hit når vi kjenner til Steinhusets betydning i middelalderen.
I 1594 reiste Jens Nilssøn på visitasreise her. Som biskop i Oslo og Hamar hadde han ansvaret for oppbyggingen av kirken etter reformasjonen. Nilssøn gjorde nøyaktige nedtegnelser over hvilke gårder han passerte og hvordan de lå i forhold til vegen. Ut ifra dette kan vi anta at vegen har gått i eller nær dagens veg de fleste steder. I dag, som i middelalderen, vandrer pilegrimer her nordover til Nidaros/Trondheim.
Vegen som etter vegloven i 1824 skiftet navn fra Den Bergenske Kongeveg til Den Bergenske Hovedveg, fortsatte som den viktigste vegen til Bergen utover hele 1800-tallet.
Baugreid – et ledd i vegvedlikeholdet.
Hulvegene har ligget godt skjult i mange år, men i 2014 ryddet Granavollen Vel på - oppdrag fra Gran kommune - vegetasjonen slik at sporene kan sees.
Fredet skog, der man kan se spor av gamle tiders hulveger
Vi er en del av
Historiske Hadeland